Kristiane Aateigen - New York
Hjem Instagram Om meg Kontakt

1

Et år har gått og mye har skjedd.

Som vanlig føler jeg meg som en ny person, formet av alle opplevelser, følelser og inntrykk jeg har i løpet av et år. Den nye meg kjenner seg ofte ikke igjen i den gamle, som jo eksisterte for bare et blunk siden.

Når man er ung er man litt som nye landformer. Som bratte fjelltopper. Man har sterke meninger, eksplosiv glede og filterløs ordbruk. Jeg ser det i forskjellen på hvordan jeg blogget i 2008 og på hvordan jeg har sluttet å dele livet og meningene mine fordi jeg revurderer om de har noen verdi. Jeg er roligere og mer tankefull enn noen gang, men på et visst punkt drukner tankene i vurderinger, revurderinger og konsekvenser. 

Flyttet til Bergen

I august 2015 flyttet jeg og Varun sammen for første gang! Han skulle ta masteren sin i juss, og jeg var lei av å være i avstandsforhold etter tre år. Vi har bodd i en fantastisk 45 kvm leilighet på toppen av Nygårdshøyden. Det var vanskelig da jeg i starten fikk smake på den harde, kalde hverdagen som arbeidsledig for første gang. Jeg hadde jo flyttet til Bergen, Norges nest største by! Med en bachelor og A i snitt! Med optimismen på topp var det tungt å høre, "hvorfor kom du til Bergen? Det er jo ingen jobber her." Det var det samme halvåret en stilling på Rema 1000 fikk 3000 søkere, og en jobb som assistent (kaffe eller te?) krever nå snart en mastergrad.

Processed with VSCOcam with c2 preset

Processed with VSCOcam with c2 preset

Kicks

Etter en måned fikk jeg muligheten til å jobbe deltid på Kicks Oasen Storsenter litt utenfor Bergen, en opplevelse jeg aldri ville vært foruten. Jeg gledet meg til å dra på jobb, og jeg ble gjerne igjen en time for å lære og teste etterpå. Jeg hadde talentfulle og ærlige medarbeidere, og ikke minst en entusiastisk og kunnskapsrik sjef som har svar på alt det lille hodet mitt bryr seg med. 

Noe jeg satte veldig pris på var at kundene på Kicks faktisk ønsket hjelp. De stoler på at du har kunnskapen til å hjelpe dem med å finne riktig match til tørr, oljete, uren, blek, mørk eller gusten hud. Det er en fantastisk følelse når kunder sier at det du har anbefalt fungerte, eller at de lyser opp når de ser at det er nettopp du som er på jobb! Jeg har fått kunnskap om pleie som kommer til å være en fordel for meg resten av livet, og som vennene mine også nyter godt av. Jeg har lært mye om hverdagen i butikk, om service og om mennesker generelt. "Det er en mening med alt," er et så vagt ordtak når man er yngre, men så blir man over 22 og betydelig klokere.

Processed with VSCOcam with k2 preset

Etter jul

Rett før jul fikk jeg tilbud om en heltidsstilling på Retro i Bergen sentrum. Retro fører merker som Holzweiler, Alexander Wang, Samsøe Samsøe, Carven, Canada Goose, Coach, Tiger og Sweden osv., you catch my drift. Også her har jeg fantastiske mennesker rundt meg, noen jeg håper jeg kan holde kontakten med til evig tid, og en sjef som brenner for det han gjør. Det smitter over på oss andre, og vi lærer kundeservice på et helt annet nivå enn jeg opplever i noen andre butikker jeg går i. Det må nevnes at jeg er #blessed med å ha møtt så mange flotte mennesker her i Bergen!

Besøk

Vi har hatt mye besøk i Bergen! Hedersgjesten var Bridget, en venninne av meg fra året jeg var på utveksling for åtte år siden! Vi har møttes med 1-2 års mellomrom siden den tid, og vi er utrolig stolte av å kalle oss bestevenner for alltid.

Oslo neste

Til høsten begynner et nytt kapittel, da vi flytter vi inn i den nye leiligheten vår på Løkka. Varun skal gå femteåret på UiO og noen må løsne Bergen fra mine kalde døde hender så jeg kan bli fraktet bort fra min nye yndlingsby i starten av august. 

Siden 2010 har livet mitt vært veldig "midlertidig." Midlertidige gjenstander, husrom, venner. Bali, USA, Moss, Bergen. Jeg har tatt mye farvel med ting og mennesker de siste seks årene, og ser derfor frem til et stabilt liv hvor jeg kan bygge noe trygt. Mange av diamantene jeg har møtt på veien bor i eller skal til Oslo, og det at vi holder kontakten etter 3, 4, 5, 6 år sier meg at jeg er veldig heldig.

Varun flyttet til Oslo i dag, så jeg skal bo i kollektiv rett ved Retro med fire ukjente personer fra 1 juni til 1 august. Men jeg har bodd på dorm (30 kvm med betong) med ei fra Mongolia og ei fra Kina så det skal gå helt fint!

Gleder meg til å nyte sommeren med venner og kolleger, og uten bjørkepollen i Bergen! 

  • 2

    Jeg ønsker å si noen få ord om en jente som inspirerer meg.

    Mahnoor Raja fra Stavanger er bare 18 år gammel men har allerede drevet maraink.no i to år.

    Der selger hun t-skjorter med diverse trykk av elefanter på, og mye av inntektene går videre til veldedige organisasjoner.

    Hva drev du med da du var 16?

    Min t-skjorte er produsert i samarbeid med WWF, og deler av disse inntektene går direkte til å redde den utrydningstruede arten.

    Den er inspirert av afrikanske farger og kalles "Let Me Live" fordi elefanter blir jaktet på og drept pga. elfenben. 



    For god samvittighet og en rå t-skjorte (249 kr), se mer på www.maraink.no 

  • 2

    India er alt jeg har trodd, og så mye jeg aldri kunne tenkt meg.

    Ankomst

    Men å lande på flyplassen i New Delhi var som å ankomme hvilket som helst land i vesten. Det var rent, høyt under taket, stille, og ikke en eneste inder ville kjøre meg noe sted. Den forventede følelsen av India slo ikke inn med det første. Jeg ble positivt skuffet.

    Det var frisk luft ute og ikke var det varmt eller klamt. Hovedveien var bred og nesten tom for biler. Hvor var kaoset?

    Er det på tide å nevne at klokken kun var 7 om morgenen?

    Blowhorn

    Dette er det første bildet jeg tok. Det er av en typisk lastebil, de er overalt. Jeg tenkte ikke over betydningen av påskriften "blowhorn" før vi nærmet oss tykkere trafikk. Tuting kan bety hva som helst i India. De tuter oftere enn jeg puster inn.

    Med en gang man innser at de tuter for å si "her kommer jeg!" og ikke "flytt deg!" kan man få ro i sjela, og det blir egentlig litt søtt. I stedet for å bruke sidespeilene aktivt vil de nemlig heller at bilen bak skal tute for å la dem vite at de skal kjøre forbi. Derav "BLOW HORN."

    Indisk tidsbegrep

    Slik jeg har oppfattet det så har indere aldri dårlig tid. Å møtes klokka 19 betyr sånn rundt 21, eller senere, eller aldri. Men i trafikken kjører de som ambulansepersonell med en døende pasient baki. De suser fort forbi på alle kanter, men med kirurgisk presisjon.

    Radisson Blu

    Etter 20 timers reise ankom vi hotellet og jeg var klar for å sove i 20 til. 

    Uten mat eller dusjing fikk vi skiftet og stjålet til oss et glimt av utsikten før turen gikk til byen. 

    Disig, tykk masse dekte New Delhi. På en side husker man at dette er verdens mest forurensede hovedstad, men på den annen side takker man høyere makter for at den steikende sola ikke velsignet oss med sitt nærvær.

    Gutten til høyre (vandrende leksikon) og lillebroren hans tok oss med rundt i byen, hvor vi møtte han til venstre. De er sønner av vennene til svigerfar og fungerte som venner, guider og personlige livvakter for meg. De er akkurat like hyggelige som de ser ut som.

    Gatene i New Delhi

    Luften ble tykkere etterhvert. Jeg tenkte over atmosfærens falske løfte om frisk luft utenfor flyplassen. Fra da av skulle jeg kun oppleve slik komfort innendørs. Alt var en eneste stor badstue og enhver tråd jeg hadde på meg var en for mye.

    Men alt var så spennende, nytt, interessant, fargerikt, skittent, skummelt, annerledes, ulogisk, vakkert, trist og enestående at jeg glemte varme, svette og hvor sulten og trøtt jeg var.

    New Delhi har i nyere tid begynt å bygge et t-bane system for å redusere trafikken og dermed forurensing.

    Du tror kanskje du har blitt most på offentlig transport før, men i forhold til indisk (asiatisk?) standard så har du ikke det. Her er det ikke fult før noen besvimer. Du er heldig hvis du kommer deg av på riktig stopp og like heldig hvis du ikke blir revet med av mengden på feil stopp.

    I tillegg må man passe på at veska ikke bare er lukket og tilsynelatende trygg, men også at den ikke blir skjært opp i bunnen av ekstra frekke tyver.

    Jeg kan se for meg at ikke alle hadde taklet disse forholdene. Jeg smilte og elsket hvert eneste svette sekund, for den indiske følelsen som manglet på flyplassen hadde endelig meldt sin ankomst.

    Første stopp var Red Fort, New Delhi, bygget i 1648.

    Denne flotte konstruksjonen med fasade i rød sandstein står blant annet på UNESCOs verdensarvliste.



    Før i tiden pleide alle som bodde inne på fortet å handle i denne gaten hvor de nå selger alt av tilbehør til kvinner, suvenirer og små statuer. 

    Vel inne så vi mange flotte, gamle konstruksjoner, og Varun kan sikkert fortelle dere alt om dem.

    Personlig var jeg mest opptatt av dette utrolige treet som har stått der siden 1600 tallet. 



    Og deretter av at disse kvinnene fungerte som menneskelige gressklippere, noe jeg ikke fant menneskelig i det heletatt. De gikk i ukomfortable stillinger og plukket gress. Når noen sa at månedslønnen deres er på rundt 200 kroner, brast noe inni meg.

    India byr på mange inntrykk, og dette er luksus i forhold til mye jeg ble vitne til i ettertid. Men for ordens skyld skriver jeg om en dag av gangen.

    Dette er utsikten når man kommer ut av fortet. Går man rett frem, havner man inni et av verdens største markeder, hvis ikke det største. 

    Guttene ville ikke inn dit, men jeg skulle absolutt på marked.

    Men dette var ikke riktig versjon av den opplevelsen jeg søkte i det heletatt. Den fra forrige innlegg.

    Det var en lang, tungt trafikkert gate med smalt fortau, hvor man blir meid ned om man ikke følger strømmen. Det var ingen ro. Ingen store, flotte telt med smykker hengende ned og krydder i alle farger. Det var det mest møkkete stedet jeg noen sinne har vært på. Og det var kun menn. En skikkelig dårlig idé. 



    Etter en lang busstur forbi India Gate og andre severdigheter vi skulle hatt tid til, og turer i utallige butikker hvor jeg prøvde forgjeves å finne indiske klær, småløp vi til et av mine beste minner fra hele turen.

    Påfyll - endelig

    Barbecue Nation er en takrestaurant med buffet, hvor man betaler 80 kroner for et ubegrenset antall forretter og hovedretter. Det er en liten grill i midten av bordet hvor de fyller på grillspyd med kylling, reker, fisk eller vegetariske alternativer helt til man sier stopp. Teknisk sett kan man sitte der hele dagen.

    Mitt første møte med India var alle følelsene i spekteret.

    Når hodet traff puta den kvelden elsket jeg alt ved livet.

    Selv om jeg kunne sovnet stående, med øynene åpne, med lyset på og musikk på full guffe.

  • 8

      



      

  • 8

    Klokken 2 natt til den 9 mai, dagen jeg mottok graden min, ble hatten min ferdig.

    Jeg ville ikke ha en vanlig svart hatt. Så jeg dro på Michaels, en hobbybutikk på størrelse med et lite norsk kjøpesenter. Perler langs kanten var det første som ble bestemt. Søsteren min fant i tillegg en nydelig liten runding med perler og diamanter til å dekke knappen på toppen. Deretter fant jeg individuelle ark i kork og et annet ark med løkkeskrift som jeg syntes passet til bacheloren min (journalistikk.) Det vanskeligste med hele hatten var selvfølgelig bokstavene, som jeg skar ut med en sylskarp kniv som er ment for slikt.

    Det var mange som sa at det var den fineste hatten de hadde sett! Hurra!

    Selve sermonien varte i to eller tre timer, det som tok lang tid var at de skulle annonsere alle master / doktor gradene. Valedictorian i år var min venn Petter Holmsen fra Norge, og han gjorde en utrolig bra jobb, så det var veldig underholdende. De andre talene ble litt for standard etter min smak. Jeg skjønner at det er en del ord som må bli sagt, til hvert kull, hvert eneste år. Men å flette inn litt humor, nåværende eventer og noe relevant til avgangskullet 2014 kunne kanskje gitt litt liv til innholdet.

    Mamsen og papsen var snille nok til å ta turen for å dele den magiske dagen med meg!

    I sekken til pappa kan dere se de to gule rosene jeg hadde kjøpt til de to lærerene jeg satte mest pris på gjennom de to årene jeg gikk her. Hun ene fikk jeg ikke møtt, men hun som fikk blomsten og den norske sjokoladen sin ble rørt til tårer når jeg sa tusen takk for alt hun har lært meg. Det er et utrolig fint og sterkt minne.

    Jeg tror det var ca. 2200 elever som ble uteksaminert og rundt 9000 mennesker der totalt. 

    Vet dere hvem LL Cool J er? Sønnen hans graduatet tydeligvis sammen med meg. Idet Mr. Cool skulle gå igjen gikk han forbi meg og Talia, stoppet litt, så på oss begge, og sa gratulerer med graduation. Casual.

    Etter sermonien spiste vi på Cheesecake Factory, og jeg gikk selvfølgelig rundt i kappen og hatten min. Jeg ble overrasket over at veldig mange rundt meg enten stoppet og sa "Congratulations!!" eller sa det i forbifarten. Jeg kan aldri i verden se for meg at det samme hadde skjedd i Norge!

    Og jeg må bare uttrykke hvor verdig og vakkert det var å gå i en nydelig kjole, kappe og en flott hatt. Jeg følte meg som en ekte akademiker. Den stygge røde russebuksa gjorde meg riktignok til en kjendis for alle under 10 år, men den fikk meg til å føle meg sett ned på av de jeg ønsket at skulle respektere meg. Jeg følte meg som en drittunge. En pøbel. Så jeg brukte den ikke. Den røde buksa var ikke meg. Svart kappe var veldig meg.

  • 2

    De to siste ukene har vært hektiske, men helt fantastiske. 

    For å oppsummere litt:

    • Jeg og søster dro til Boston.
    • Dagen søster dro, kom mamma og pappa til NY. Dagen etter kjørte vi til Southampton og Montauk.
    • Jeg har nå en bachelor i journalistikk, og fullførte med kun A/A- i alle fag, inkludert A på bacheloroppgaven! Så hurra for det.
    • Etter graduation bodde vi i NYC, hvor vi dro til Chelsea Market, Highline Park, tok båt rundt hele Manhattan osv.
    • Allergien min har kontrollert livet den siste uken, ansiktet mitt har hatt det helt forferdelig.
    • Nå har vi vært i Miami / Orlando i fem dager.
       

    Jeg har masse å vise frem, så jeg starter på begynnelsen:

    Når vi skulle til Boston, så kjørte vi til enden av Long Island og tok fergen over til New England, hvor vi spiste sykt god biff på Outback Steakhouse. Anbefaler alle å stikke innom denne biff-kjeden og bestille sirloin steak toppet med parmesan og urter, og garlic mashed potatoes hvis dere er i USA noen gang. 

    Jeg er utrolig fascinert av historie, og som barn leste jeg mye om skumle og sjokkerende ting som har skjedd igjennom årene. Vil da legge til at jeg leste utrolig mye, det var min største hobby, og de måtte tegne ett nytt "lesehest-diplom" kun til meg fordi jeg hadde lest over 10 000 sider i 6 (?) klasse. Da kan dere vel telle på en hånd hvor mange venner jeg hadde.

    Poenget mitt her er egentlig bare at jeg absolutt måtte innom Salem, hvor de beryktede heksebrenningene fant sted. 

    Vi fant frem til "Witch House" som er den eneste bygningen i Salem som står fra rundt 1692. Jeg trodde de hadde restaurert det ordentlig, men det viste seg at det kun har blitt godt vedlikeholdt.



    Jeg måtte ta bilde av dette hjørnet fordi det var så utrolig "Amerika hvilket som helst år mellom 1960 og nå."

    Etter søsteren min fikk ristet av seg den dårlige Salem-karmaen dro vi til Cambridge for å se Harvard. 

    Jeg hadde en veldig spesiell følelse når vi var der, som om alle var intellektuelle, vidunderlige mennesker. Jeg ville bli kjent med alle sammen.

    Når man er i en fremmed by kan man hete hva man vil. 

    For moro skyld kjøpte jeg den capsen som fikk meg til å se mest mulig ut som en ekte Harvard elev. La meg bare legge til at det funket 100% på alle kineserene med speilrefleks. 

    Harvard Book Store til venstre. En av hovedgatene i Cambridge.

    På rommet mitt i Lillehammer har jeg et metall skilt jeg fikk av Bridget, en av mine beste venninner fra Milwaukee, hvor det står "Fenway Park." Det er da hjemmestadion til Boston Red Sox, så å se den var et must. Har hatt skiltet i fem år. Dette var på tide, dere.



    Hvis jeg skulle vist dere Boston på ett bilde:

    Boston var utrolig fint! Men hvis dere noen gang må velge mellom Boston og Washington, dra til den siste! Jeg elsker Washington.

  • 4

    Ett av de bedre valgene jeg tok denne helgen var å kjøpe et fondue sett fra Max Brenner.

    I den nederste delen setter man ett telys som varmer opp vannet i den midterste delen.
    I den øverste skålen er det norsk melkesjokolade. Den smeltet etter ca 10 minutter.

    Åh alle burde ha sånn.

  • 0

    On our way back from Washington, we decided to stop by Philadelphia.
    Without any extended knowledge of the city, we assumed it would be a quick visit. 

    Turns out Philadelphia is absolutely beautiful.

    Baffled by the amazingness of the city, I quickly googled everything an oblivious tourist needs to know.

    First of all, I did not recall that Independence Hall, the building where they debated and adopted the Declaration of Independence and the Constitution of the United States, lies in Philly. Shame on me, I even took American History 1 AND 2.

    According to our crazy, funny tour guide, it is actually the most historic building in the most historic city in the country.

    One of the rooms inside Independence Hall. They had the actual chair George Washington, the first president of the US, sat in 225 years ago.

    Somehow, I am really attracted to Chinatowns. And little Italy's. Or like any foreign small part of a town. They are so different and exciting and beautiful.

    They have cherry blossoms in Philly too, and let's just agree that they are basically the best background of any picture ever.



    The disappointment when we finally found the famous LOVE sign was intense. Guys, go see the one in NY in stead. Fuk dis.



    Did you know that the steps Rocky Balboa runs up are in Philadelphia? Neither did I. But now I know what that feels like because of course I ran them. Wearing a skirt. With my SLR camera dangling. Just do it, right? Right. Not sorry.

    Classic Rocky pose. A necessity. 

    I love you Philly.

  • 3

    Søster har endelig kommet på besøk, og denne helgen kjørte vi til Washington D.C. 

    Takket være bilen fikk vi sett alt, og heldigvis for oss var trærne fortsatt fulle av cherry blossoms! 

    Ved Jefferson Memorial er det spesielt mange slike trær.





    Alt er så utrolig mye større i virkeligheten, og det er vanskelig å få det frem på bilder. U.S. Capitol var hvertfall ett fantastisk syn.



    Det Hvite Hus ligger plassert helt annerledes enn det jeg hadde sett for meg, men det gjør egentlig alt i Washington. Alle attraksjoner ligger veldig nære hverandre, separert med store plener.

    World War 2 Memorial.

    Ved Pentagon har de satt opp minnesmerker i form av benker for hver av de som døde når flyet styrtet i (denne) veggen 11 september 2011. Benkene vender fra eller mot Pentagon etter om personen var på flyet eller i bygningen, og alle er vinklet etter banen flyet traff i. 

    Dette ser turister som besøker Lincoln Memorial.

    Dette ser Lincoln.

    Det var utrolig nydelig vær den siste dagen vår! Washington Monument i bakgrunnen.

  • 8

    Det er bare en måned igjen til jeg mottar bachelorgraden min i journalistikk fra Long Island University Post foran stolte foreldre. Og med det vil mitt nesten to år lange eventyr i USA være over.

    Hadde jeg gjort det igjen? Ja, uten tvil!

    Til tross for vanskelige tider, savn, og noen tårer, så er jeg så utrolig glad for å ha fått bo i en av verdens kuleste byer, mens jeg har tatt en bachelor jeg elsker på mange måter. I tillegg er jeg mye mer forelsket i mannen jeg forlot, som har ventet med meg hele denne tiden.

    Don't worry, jeg skal ikke kjede dere med en kavalkade. Dette er ikke mimring, men heller noen late night reflections.



    Studiet mitt har forandret mye ved meg, og jeg liker personen jeg holder på å bli veldig godt. Jeg vektlegger integritet og objektivitet på en helt ny måte. Jeg respekterer meg selv mer enn jeg har gjort før. Jeg har blitt altfor kritisk til mitt akademiske arbeid, men det ser jeg på som positivt så lenge jeg kan takle stresset.

    Jeg elsker New York City. Jeg kan bare gå rundt uten mål og mening i timevis, opp og ned streets og bort avenues. Snakke med mennesker. Ta litt bilder. Shoppe litt. Skjønne at jeg bor i New York. Etter fire år ender jeg fortsatt alltid opp på Times Square, fordi jeg elsker hvordan hele verden er representert der. Det er rolig, stressende, og fullt av mennesker som opplever noe stort sammen for første gang. Det føles ofte som å se verden gjennom barneøyne.

    Men noe jeg føler på er at jeg at jeg lever i en midlertidig hverdag, på et sted jeg snart skal forlate, med venner jeg ikke kommer til å se på en daglig basis lenger. Det gjør det vanskelig å prøve å skape noe langvarig. Jeg gleder meg til å begynne på et mer stabilt liv, hvor jeg kan innrede rommet sånn jeg vil, og ikke etter hva jeg kan kaste om ett år. Hvor jeg ikke må tenke på om det jeg kjøper er for tungt til å frakte tilbake til Norge. Hvor kjæresten min ikke sier natta klokka 18.00. Hvor det er mange nye mennesker å bli kjent med uten å tenke på at vennskapet har en utløpsdato.

    Når jeg skulle flytte ut av campus var valget å flytte inn i ett hus med fem andre jenter, eller med et par jeg så vidt kjente. Jeg er ikke en person som kan bo med fem andre jenter. Siden Pernille var borte hadde jeg ingen supervenn å flytte med, og dermed kunne ikke bosituasjonen bli optimal uansett.

    Jeg elsker rommet mitt, avstanden til stasjonen og egentlig hele leiligheten! Men så er det jo rart å bo med et par man nesten ikke kjenner. Jeg vil ikke være i veien for dem, så jeg er aldri i stua, og prøver å være så stille at de umulig kan merke at jeg bor her. De er mye i stua, og veggene er tynnere enn isopor så jeg hører ikke forskjell på om de sitter i stua eller oppå meg i senga mi og snakker. Så får jeg dårlig samvittighet når de prøver å dempe seg da. Ond sirkel.

    Det beste hadde vært å bo med få venner eller om jeg hadde hatt bil. Hverdagene kan bli ensomme til tider når alle andre bor sammen i flokker.

    Innimellom så møter man på supervenner og det sier pang og stjerner flyr. De beste, som man kan møte etter tre år og alt er helt likt. Jeg har noen slike skatter spredd over hele verden, og de er de beste kvinnemenneskene jeg kjenner.

    Selma, Marie, Hanna, Emilie, Ida Johanne, Tone, Sarah Kristine, Karoline.

    Pernille var en slik skatt og jeg har savnet henne masse.

    Noen ganger føler jeg at hele uka kretser rundt lørdager for de som drikker alkohol. De har aldri tid til å dra til Manhattan eller å finne på noe andre dager enn lørdag kveld. Mandag til torsdag går ikke, sene klasser og lekser. Fredag går ikke, de skal jo drikke kvelden etter. På dagen lørdag går ikke, de skal jo ut senere. Søndag sier jo seg selv at det ikke går, for den dagen er reservert til å angre på høydepunktet i uka!

    Jeg skulle gjort mye annerledes. Jeg leser eller hører så ofte at folk mener at livet er for kort til å angre. Jeg angrer på så fryktelig mye hele tiden. Men USA spesifikt, så skulle jeg flytta ut av campus når Pernille foreslo det første semesteret. Jeg skulle vært med Pernille mye mer før hun dro fra meg, noe som gjorde det resterende året betraktelig mer ensomt. Jeg skulle dratt til byen oftere det første året. Jeg skulle tatt 18 credits i stedet for 15. Jeg skulle ikke spist så mye cookies i Winnick. Jeg skulle trent på Pratt mens jeg bodde på campus. Jeg skulle ikke drukket så mye ved enkelte anledninger. Jeg skulle blitt med i skoleavisen og PTV før. Jeg skulle blitt venn med Gabriella tidligere. Jeg skulle også begynt med bachelor research og oppgaven mye tidligere.

     

    Jeg elsker USA, New York, LIU Post, journalistikk, min personlige utvikling og alle de magiske tingene jeg har opplevd! Men nå er det på tide å returnere til noe stabilt, med kjæreste, familie, og de vennene jeg alltid savner uansett hvor jeg drar. Og å irritere seg over norske priser såklart.

  • 6

    "Hvem var du med?"

    "Ingen."

    "Ånei dro du alene?" 

    Jeg liker best å dra ut på eventyr alene.

     + Jeg kan dra akkurat når jeg vil. Om fem minutter. Jeg er veldig spontan. Ingen å vente på, ingen som kan klage om jeg vil ta neste tog.

    + Jeg kan kartet over undergrunnen på Manhattan like godt som gangetabellen. Også har jeg et innebygd kompass. Jeg vet hvor jeg skal, hvor jeg må bytte, og kalkulerer hvor jeg burde gå for å oppleve mest mulig men i tillegg ende opp ved et passende stopp. 

    "You are so attentive. You have such an inquisitive mind. You absorb your surroundings like a sponge."

    - Jeg kan ikke oppgi denne kilden ennå, men føler at dette virkelig representerer meg.

     photo output_6p146Y.gif

    + I butikker kan jeg være latterlig treg eller veldig kjapp. Å være med noen som har et annet mønster kan være gøy hvis vi drar for å henge sammen. Men eventyrene jeg oppsøker inneholder ikke at jeg sløser bort dyrebar tid. Jeg er avhengig av å kunne gjøre akkurat det jeg vil, det er så herlig!

    + Folk har en helt annen innstilling til deg når du går alene. Det er ingen hindringer, man kan snakke fritt, rusle litt sammen, lære.

    + Jeg snakker med alle. Spør dem om ting jeg lurer på. Hva jobber du med? Hva er det skumleste du har opplevd? Hva er ditt beste råd? Jeg spør bare om ting jeg bryr meg oppriktig om, det er min barnlige nysgjerrighet som har stilt spørsmålet, og jeg venter ivrig på svar.

    I helgen ble jeg kjent med hun som er ansvarlig for brannmuren til New York Times. Hun har flyttet helt fra Australia for å jobbe her, vi skal møtes etter nyttår. I dag møtte jeg en politimann som en gang måtte jage en tyv, som igjen hoppet på et tog i fart. Tyven skled og endte nesten opp i to deler, men kom seg på toget.

    Kunne ønske jeg kjente alle.

    + Hva ligger ned denne gaten? Jeg sjekker. Har aldri gått av på dette stoppet før. Jeg sjekker.

    Jeg skulle til Rockefeller men endte opp i Chelsea. Og deretter på Marc Jacobs. Og det var ingen som kunne si at det var for langt å gå, at det er skummelt i mørket eller at vi må komme oss hjem for å gjøre lekser!

    + Hey excuse me, may I take your picture?

    + Jeg synes ingenting er kleint. "Kleint" er for folk i aldere som slutter på "-ten."

    + Jeg elsker å prøve nye ting når jeg skal spise lunsj. (IKKE middag. Tuller ikke med middag. Vet du hvorfor? Fordi det er skummelt å bruke 13 dollar på en lammerett når chicken tikka er det beste jeg vet om.)

    Å eksperimentere med mat går ikke alltid bra. Er drikken rosa går det til helvete. Har retten kylling i seg er det en sikker vinner.

    + Jeg går ofte med musikk i ørene der folk er travle. Da føler jeg at jeg er i en musikkvideo.

    + Jeg smiler som regel og prøver å få øyekontakt med de som går forbi. Det er som å tre en tråd gjennom ett nålehull, men det får meg til å føle meg som meg. Sterk, selvsikker, relativt hyggelig.

    Smil, hjerte

  • 1

    Pappa: Jeg sjekka bloggen, du har ikke oppdatert. Du har ikke tagga eller hagga noe heller.

    Kristiane: Har du sett på Instagram da?

    P: HVA? Instagram.. Så hipp er jeg ikke.

    K: Men det er der jeg poster mest! Du bare gå...

    P: Nei. Kan du komme hjem og vise meg hvordan?

    K: Ja snart, men du bare klikker på...

    P: Nei du må komme hjem nå.

  • 2

    Jeg har endelig funnet en venn som deler mine interesser og som er like eventyrlysten og spontan som meg.

    Jeg trengte ikke lete, for hun har vært foran meg hele tiden. En såkaldt "skolevenn." Alt som skulle til var en samtale utenfor murveggene.

    I forrige uke begynte vi å planlegge en dagstur ut til Southampton og Montauk. Mange har hørt om the Hamptons på tv, og de som har sett på Revenge har hvertfall fått med seg hvordan livsstilen er der ute.

    På veien dro vi innom Tanger Outlet Mall, 45 minutter østover herfra. Derfra tok det 45 til før vi parkerte mellom en Maserati og en Porsche Panamera.

    Southampton. Parkeringsplassene ser ut som Mercedes og Range Rover forhandlere. De nyeste sportsbilene står flettet i mellom SUVene. Det er ikke så stort der, og downtown er bare et par gater med dyre butikker. Et lite hus ligger i millionklassen. Et skjerf jeg fikk lyst på i nærmeste butikk kostet over 1000 kroner. Jeg slapp det fort, som om det som om det sto i flammer. Jeg innså fort at en is og gratis Halloween godteri var alt jeg hadde råd til i det strøket.

    East Hampton er samme greia. Det er mye "old money" i the Hamptons.

    Montauk er visst det nye, hippe stedet for unge voksene. Det begynner å bli kaldt, så stedet var ganske dødt. Men jeg kunne se potensialet, det er sikkert helt magisk om sommeren. Lange strender og kule resturanter. Hoteller med bonfire i hagen og bar ved vannet. Vi dro helt ytterst til fyrtårnet. Etter de bratte klippene var det kun vann å se på alle kanter. Enden av Long Island. Atlanterhavet så langt man kan se. Verdens ende.

    Innimellom stoppet vi for å ta bilder når vi fant kule omgivelser. 

    Jeg tror du hadde likt deg der mamsen!

  • 6

    Det er snart to år siden jeg møtte mannen. Det føles mye lenger siden. Vi har vært igjennom mye. Mye fint.

    Så kom du endelig på besøk da.

    Jeg er veldig takknemlig ovenfor alle som hjalp oss.
    Mamma og pappa, Marion, Falguni, Krishna, bestemoren til Varun, dere er englekatter.

    Vi gjorde alt sammen. Vi runda New York.

    Central Park, Rockefeller Center, Jersey Gardens, Madison Square Garden, Staten Island, Statue of Liberty, Empire State, Williamsburg, SoHo, Topman, Chinatown, Little Italy, High Line Park, Benihana, Times Square, Duke Cafe, Hard Rock Cafe, chicken tikka på indisk resturant over gata, shopping, skolearbeid, amerikansk kino, vi møtte onkelen din, vi dro på skolen hver dag, spiste Subway med teryaki kylling og "bitte biiiteeellittt salat og to løk" og southwest chipotle chicken og jalapenos sånn som du liker.

    For første gang fant jeg en kjekk gutt på skolen.

    Vi fant ut at Staten Island Ferry er gratis. Så vi tok den.

    Benihana, ofte referert til i rap låter, var et must. De lager maten på en stor plate og legger det på tallerkenen etterhvert som det blir ferdig.

    Vi bodde på Mela Hotel på Times Square, 44th street. Det var helt magisk.

    Også dro du da.

    Og nå savner jeg deg igjen. Det gikk så fort, men det er vel et tegn på at jeg liker deg.

    De to første ukene etter å ha vært sammen er værst, for da er du fortsatt en vane. Jeg forventer at du skal være der, jeg hører stemmen din og føler at du snur deg i senga. Spøkelse.

  • 6

    Jeg går igjennom skogen full av blomster jeg kun har sett spire og gro i nøye plasserte blomsterbedd i Norge.

    Tulipaner midt i skogen? Området her er nydelig.

    Jeg går og holder en svart perm full av stilene jeg har skrevet dette semesteret mens jeg tenker over hva læreren sa når han ga den tilbake. "A across-the-board," sa han, og fortsatte med at jeg har et utrolig godt øye for detaljer, pågangsmot og en vilje til å lære nye ting, før han spådde meg en lysende karriere innen journalistikk. Min lærer, tidligere redaktør i Newsday og en skribent jeg ser opp til, synes jeg er flink. Jeg trykker permen hardt inntil brystet, kniper øynene igjen og gliser opp mot himmelen slik jeg pleier når jeg er litt for glad og ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

    I et øyeblikk av lykkerus klarer jeg å sette pris på alt det vakre rundt meg, og innser at jeg er på riktig vei.

       

  • 15

    Jeg elsker mennesker. 

    Ofte kan jeg se meg rundt og tenke, "kunne ønske jeg kjente alle her."

    For meg er det derfor veldig ukomfortabelt med den usynlige bobla vi har rundt oss. For jeg har ikke den bobla, den hinna, den psykiske hindringen. Noen ganger går jeg rett på noen andres boble og spretter tilbake igjen. Ofte er den laget av såpevann, men andre av tyggegummi, og noen ganger glass.

    Jeg synes alle er fascinerende. Alle gir meg en følelse. Den kan være bra, dårlig, irriterende, kjær, men alle fører til tanker, og jeg liker tanker.

    Noen ganger dikter jeg opp historier om fremmede. Andre ganger ser jeg for meg hvordan det hadde vært hvis vi hadde begynt å snakke.
    Hva liker du? Har du opplevd dyp sorg? Hva er yndlingsfargen din? 
    Hvordan fikk du det arret? Hva hører du på? Hvor skal du? Hvem er du?

    Mennesker inspirerer meg. 



    Tusen takk for at dere tar dere tid til å skrive inn den fordømte sikkerhetskoden for å dele tanker og tips med meg.

    Jeg setter veldig stor pris på det, og liker å se på bloggene deres! Min mening er at bloggen blir bedre som en dialog og ikke en endeløs monolog.

  • 13

    + Jeg oppfatter amerikanere som generelt hjelpsomme. Hvis du spør om hjelp, så får du. De er også store på frivillig arbeid. 

    + Dette kommer til å høres dumt ut. Men de holder alltid dørene oppe for hverandre. Du tenker kanskje at "det gjør vi i Norge også." Ja, men dere skjønner ikke. De tar dørholding til et helt nytt nivå her, de kan stå og holde døra oppe selv om jeg er 50 meter unna. Noe som bare gjør meg stressa. VM i å holde dør

    + Jeg trenger ikke velsignelse hver gang jeg nyser, men jeg synes det er veldig koselig at de sier bless you, uansett om det er fra fremmede på toget. Det er en slags medmenneskelighet ved det som jeg setter pris på. I Norge får jeg som regel et stygt blikk, som om jeg prøver å rane dem, hvis jeg prøver å si noe til folk jeg ikke kjenner.

    + De fleste amerikanerne jeg har møtt på er ikke sjenerte. De stiller opp på bilder, krever ikke å se dem rett etterpå, og ønsker å snakke med meg hvis jeg stopper dem på gata. Fy søren så lett det er å være journalist blant slike folk. 

    + Jeg nekter å spekulere i om du egentlig bryr deg eller ikke når du sier hei spør hvordan det går med meg. Mange nordmenn klager over dette trekket ved amerikanere. Bare vær så falskt hyggelig mot meg du bare vil, amerikaner. Det tok i det minste mer innsats til for å si noe du ikke mener enn å ikke si noe i det heletatt. 

    De som er utenfor Manhattan virker ikke like opptatt av sitt ytre. Stilen er generelt dårlig og består av minst ett jogge-plagg. Vet ikke en gang hva jeg synes om dette punktet, la oss bare la det stå som en observasjon.

    - Amerikanske ungdommer klarer ikke å holde avtaler. Dette irriterte jeg meg over i Milwaukee, dette irriterte Sarah seg over også, og dette er et vedvarende problem. Hvis man avtaler noe kan man regne med at det er 60% sjanse for at det faktisk skjer. Ni av oss skulle møtes på New York Times klokken 11. Den siste kom 11.45. Folk kommer aldri tidsnok til timen. I en klasse på 30 var vi 6 stk når den skulle begynne 9.30 i dag tidlig. 

    - Mange vet ingenting om verden utenfor USA. "So do you, like, speak European?" I die. 

    - Snakker om ordet "like," så er det de som klarer å putte det inn 10 ganger i en setning på 20 ord. Personlig bryr jeg meg ikke om de slutter på skolen og aldri kommer tilbake. Kanskje det er best for alle parter.

    - Å være på Manhattan er som å være i Oslo. Mind your own damn business.

    - Mange innfødte her synes Manhattan er for stort, noe som er helt utrolig, og et synspunkt de har fordi de har vært der tre ganger. 

    - Venner jeg har som har bodd på Long Island hele livet klarer ikke komme seg fra 32 til 52 street på Manhattan. På samme avenue. Ikke engang med google maps. "Vi hadde aldri funnet frem uten deg. Shit, så flinke vi er!" Vi snakker 20 gater rett opp i luftlinje. Ingen svinger. Ingen hindringer. Rett. Opp. 



    Vil gjerne høre deres tanker om dette hvis dere har vært eller er i USA.

  • 12

    Jeg har ikke opplevd dødsfall i familien siden jeg var for liten til å skjønne hva det går ut på. Har opplevd å bli fratatt to venner, men de nærmeste lever i beste velgående. Jeg er snart ferdig med en bachelor i journalistikk. Jeg kan ta lappen og kjøre hvor jeg vil, eller nyde alkohyler om jeg ønsker. Jeg bor i USA. Har bodd her før. Har bodd på Bali. Jeg har en fantastisk kjæreste. Jeg har ingen fysiske eller psykiske problemer ennå. Jeg har alt jeg ønsker meg og trenger, sikkert i to forskjellige farger.

    På enkelte dager er det største problemet mitt om jeg skal ta med det lille kameraet eller speilrefleksen. God kvalitet vs. lett å ta med seg.
    På andre steder i verden må folk bære 15 kilo vann på hodet i fire timer hver dag.

    Andre dager lurer jeg på om jeg skal ha hårskillet til høyre eller på midten.
    I mellomtiden må kreftsyke kvinner og menn barbere hodene sine, eller føle håret falle ut i dusjen før det baner seg sakte mot sluket.

    Noen stjal paraplyen min i fjor og jeg ble latterlig frustrert av å måtte kjøpe en ny.
    Er du uteligger og eier noe så "verdifult" som et par nye sko kan du risikere å bli knivstukket.

    Jeg klager over å bo på rom med en annen person. Som er snill og stille.
    Andre må tie om å bo i hus med mishandlere.

    Alt bevis peker mot at dette skal være den lykkeligste tiden i livet mitt?

    Men jeg er alltid redd for å miste noen. For å ikke få jobb. Jeg liker ikke alkohol, og veldig få respekterer det og nekter å la det gå uten å presse meg til det blir dårlig stemning. Å låne penger henger over hodet som en mørk sky. Jeg setter ikke nok pris på at kroppen aldri gjør vondt. Jeg klandrer ofte meg selv for at jeg har mye som er kjøpt med penger som hadde vært bedre å ha noen år fra nå av. Jeg føler ikke at jeg setter nok pris på alt jeg er så glad for.

    Det er bekymringsfult å ha det så bra, å ha så mye å miste. 

    Hvordan får man fremtiden til å holde seg unna tankene sine?
    Hva gjør dere for å sette pris på nuet? 

  • 18

    Jeg møtte kjæresten min mens jeg gikk på skole for å reise til USA i minst to år. Uheldig timing. Mildt sagt.

    I begynnelsen irriterte jeg meg over at jeg begynte å like han. Det var ikke planen, det kunne ikke ende bra. Vi var sammen hver dag. Vi var redde begge to. Men månedene gikk. Vi møtte familiemedlemmer, lagde kyllingmiddag hver fredag, så på Paradise med gjengen, nøt hverandres selskap. Ingen av oss vurderte å gjøre det slutt innen jeg skulle dra. Vi begynte heller tidlig å snakke om hvordan vi skulle opprettholde kontakten, ikke bryte den.

       

    Vi begynte egentlig å leve livet som om en av oss skulle dø i midten av august 2012. Vi dro overalt, London, Kiel, Korfu, Tjøme. Gjorde alt vi hadde lyst til, bygde et forhold som føltes som år, ikke måneder.

    Han godtok alle feilene mine. Ikke bare godtar han dem, han pleier å si, "Du er alltid akkurat den du er, det er derfor jeg liker deg!" Ikke vet jeg hva som feiler han, men jeg håper denne innstillingen opprettholdes. 

    Han vet at jeg blir sur når jeg er sulten eller varm, og helt umulig å ha med å gjøre hvis jeg er begge. Han blir ikke sint, han blir ikke oppgitt. Han kjenner og forstår meg godt nok til å si "skal vi gå og spise?" 

    Han vet forskjellen på når jeg sier nei og mener nei. "Så du vil ikke ha is?" "Nei" Men han vet at jeg alltid vil ha is, så han kjøper det uansett.

          

    Når jeg skulle dra til USA fulgte han meg, mamma og pappa til togstasjonen. Vi smilte. Vi vinket. Vi var noe entusiastiske. Jeg tror den første tåren trillet samme sekund som han forsvant idet toget forlot perongen. Et minutt senere var gleden tilbake. 

    Så skjedde New York. For han skjedde Lillehammer, ettersom han flyttet dit for å studere. Masse nye mennesker og opplevelser for begge to. Urovekkende hvor mange jenter det er i forhold til gutter på skolen hans. Mentalt forstyrrende hvordan norske jenter oppfører seg på byen.

    Skype, Facebook, Viber, Snapchat, WhatsApp. Innen desember tror jeg vi var mer forelsket enn før. Avstanden hadde igrunnen ikke ødelagt noe i den forstand. Vi var sammen hver dag den måneden, dro til og med til Paris. En av de beste månedene i mitt minne.

    På toget på vei tilbake til USA rant tårene i underkant av en halvtime. 

    Det er vanskelig å forklare hvorfor det går så bra med oss. Vi er veldig glade i hverandre. Veldig trygge på det vi har. Jeg vil si at vi begge er veldig modene individer som også ser på forholdet våres som voksent. Vi er enige i at vi er for gamle til å ikke være reale, og til å være sjalue. Det hører mer til i tenårene for vår del. Vi har stor gjensidig respekt, men også respekt for oss selv. Vi har mange felles interesser men er også motpoler, på en bra måte.

    Skrev litt om dette i januar også.

    Smiles

  • 0

    En gang i året inviterer The New York Times to redaktører fra 50 skoler til en slags "workshop."

    Harvard, Princeton, Duke, Columbia og Northwestern var noen av skolene som ble lest opp i dag. 

    I et rom fylt med likesinnede grammar nazis fikk jeg tips og råd fra den ene suksessfulle NYT journalisten eller redaktøren etter den andre. For eks. David Carr, en legendarisk type med sterke meninger. Han bærer et preg av år med narkotika misbruk, men er fortsatt en inspirasjon for oss som spirer. Gretchen Morgenson, business skribent, Pulitzer Prize vinner, smarteste dama etter mamma. To skribenter fra avisen jeg gjerne skulle møtt er Maureen Dowd og Nicholas Kristof.  

       

    Ikke bare er det inspirerende å høre på slike mennesker. Å være inni den bygningen er motiverende i seg selv. Kreativiteten bobler. Omgivelsene er perfekte å jobbe i. Jeg hadde lyst til å kaste meg over leksene jeg har utsatt der og da.

       

    Brann i hjertet. 

  • 7

    Dere kjenner ikke pappa. Og pappa kjenner ikke dere.

    Så dere vet ikke at han tilsynelatende alltid er glad, eller at han kan alt, eller at han er en sånn type alle liker fra første øyeblikk.

       

    Dere vet ikke hvordan øynene hans utvides litt, mens han rykker litt på nesen og kurver munnvikene nedover for å ikke smile når han tøyser. Adrenalinkicket vises på hele ansiktet. Det er et uvurderlig uttrykk, ett av mine favoritter.

    Når han er i ekstra godt humør, så tripper han litt, eller gnir hendene sammen og gir oss et gutteaktig smil. Gjerne begge samtidig. Tregolvet pleier å vugge og knirke til bevegelsen, jeg kan bokstavelig talt føle hans glede. Det er umulig å ikke dele den.

    Dette er detaljer en liten pike på den andre siden av jorda savner. 

    Pappa er helten min. Omtenksom, morsom, smart, støttende, oppmerksom, good looking, respektabel.
    Han har alle kvaliteter jeg kan ønske i en far.

    Jeg skulle egentlig være Kristian, ikke Kristiane. Men jeg og pappa har allikevel hatt en felles interesse for bil, fotball, båt osv. De senere årene har det vært en forskyvning i interessene vi deler. Vi har begge en lidenskap for nyheter, politikk, satire. Vi liker på å vite hva som skjer der ute. Jeg setter stor pris på å diskutere verden med deg, pappa.

       

    Han har vært gift med verdens kuleste dame i 35 år. For en inspirasjon, for et par, for en trygghet, for en bragd. Det var ikke før jeg ble eldre jeg merket betydningen av omgivelsene mine i oppveksten. Overalt rundt meg er det jevnaldrende som mangler grunnleggende kunnskaper om verden. Antall mennesker på jorda, staveforskjellen på your og you´re, gangetabellen, maktfordelingsprinsippet.
    Tusen takk for en fantastisk og lærerik barndom.

    Gratulerer så mye med dagen.

  • 6

    By Kristiane Aateigen

    The time has finally come for Supreme Court to hear arguments regarding same-sex marriage.

    Although nine U.S. states allow it, the Defense of Marriage Act of 1996, defining marriage as between a man and a woman only, excludes same-sex partners from getting tax advantages, Social Security benefits and other legal recognition. Former President Bill Clinton signed this federal law into action.




    But allowing two individuals of the same gender to tie the knot would not be the most farfetched marriage law if we look at the ones that are currently in place.

    You can legally marry your first cousin in 25 states, despite the 4-6% increased chance of birth defects if you decide to reproduce. Your child can also be born deaf, blind, with learning disabilities, or might not even survive the pregnancy. This kind of marriage is considered incest in many societies.

    Convicts who are imprisoned for the most brutal crimes such as rape, domestic violence, kidnapping and murder retain the right to marry.

    Reality star Kim Kardashian participated in a 72-day hoax marriage orchestrated for TV, according to her now ex-husband Kris Humphries. It was just a way to generate revenue for all parties involved.

    You may go to Las Vegas for a day, put on your beer goggles, ask the man next to you on the bus if he would like to accompany you as your groom at the nearest church and no law will stop you.

    But still, two loving women with adopted children, who have been partners and co-habitants for ten years, do not have the same rights as two heterosexuals who have known each other for an hour. You have the right to commit to a person of the opposite gender not once, not twice, but as many times as you want. Many of those who oppose same-sex marriage are divorced. Many Christians and Republicans argue that homosexuality is unnatural and immoral. However, there was a time when divorce was looked upon with the same disgust as they are displaying toward the idea of two men or women uniting.

    Maybe future societies will look back at 2013 and think of this struggle as my generation thinks of women's right to vote. Or African American's right to sit wherever they want on the bus. We see it as a matter of course, but it always takes years of struggle to make a minority equal, even in a modern society.

    By the end of June, the Supreme Court will announce its decisions about gay and lesbian marriage, perhaps overturning a marriage act signed by an unfaithful president. The result will either constitute a win for thousands of couples, or it will be remembered as one of many attempts in a long struggle for equality that will continue until society is ready for change.

  • Stikkord:
    3

       

  • 0

  • 1

    I dag dro Bridget, Marie, Bobbie og jeg på roadtrip til Red Rocks som er en veldig kjent konsert arena.  

       

    Midt i intet, mellom flatt land i brunt og hvitt, kommer man plutselig til høye røde fjell.

       

    Arenaen tar ca. 10 000 tilskuere og huser/har huset verdens største artister.

       

    Det er helt nydelige kontraster i fjellene, med rødt mot hvitt og hint av grønt liv her og der.

       

    Bobbie venninna til Bridget som jeg bor hos som står ved siden av henne, min beste Marie fra Lillehammer som bor i Boulder, og yours truly.

       

    Amazing day.

  • 1

    Football stadium på skolen.

    Pearl street i Boulder sentrum.

    Utenfor inngangen til Marie.



    Det samme som over.

    En gate på The Hill.

  • 2

    Jeg har sett dem overalt. Jeg har vært i Paris uten å prøve en. 

    Som regel holder jeg meg unna all slags bakst med så mye kunstig farge. Noe i meg klarer ikke å stole på neonrosa kaker.
    Men i Brooklyn snublet vi over et særdeles fancy sted som het The Macaron Cafe. 

    Halvparten påvirket av lyst og resten gruppepress prøvde jeg smakene nutella og pistasj. 

     

    Tok meg tid til å smake på dem mens vi gikk over Brooklyn Bridge. 

    Det var historien om første og siste gang jeg spiste makroner. 

  • 0

    Du

    Jeg ser deg aldri lenger. Det beste du vet om er å gjøre ingenting. Du er så oppslukt av å gjøre ingenting at livet går deg forbi. Hvis du kunne satt ett skudd med ingenting rett inn i blodstrømmen, så hadde du gjort det. Det hadde vært tidenes rus for deg. Å være høy på ingenting mens du ikke gjør noen ting. Håper du finner tid til meg en dag for jeg savner deg.

  • 3

    Shea

       

  • 0

  • 0

  • 3

    Etter vår kinesiske romkamerat valgte å bytte residence hall har mulighetene vært endeløse.

    Sam sin side er desverre like trist som alltid.

    Sam siden.

    Men jeg har satt den tomme sengen oppå min for å lage en hule, som kan skjerme meg mot sola klokken 6 om morgenen.



    The office, where literary magic happens.

    I ettertid angrer jeg på å ha kjøpt 1 liter shampo og 1 liter balsam ettersom jeg må bære alt dette med meg til dusjen.

    Har laget walk-in closet. 

    Hulen. På dagtid er det greit å brette opp hele lakenet. Om kvelden går jeg for en noe mer sofistikert variant.







  • 3

    Du er nydelig når du våkner. Det gløder i øynene dine. De har en barnlig sjarm i det du dytter haka ned i dyna til den dekker halve ansiktet. Vi ser hverandre inn i øynene uten å si noe. Dine er brune. Så mørke at det er vanskelig å skille mellom iris og pupill. Det første du pleier å si til meg om morgenen er "Hei, fin." Og uansett hvor ufin jeg føler meg vet jeg at du mener det. 

    Du er fantastisk når vi er ute på eventyr sammen. Enten det er med venner, familie, eller alene. Jeg lurer på hvor mange ganger du har tilbudt meg hansker eller jakke når du trenger dem mer enn meg. Du er en ekte gentleman. En sjelden art i vårt samfunn, rettelse, i vår generasjon. Det er en fryd å ha deg på besøk hjemme. Jeg begynner å føle meg gammel når kjæresten sitter igjen og snakker med far over et glass cognac etter jeg har lagt meg. 

    Jeg setter pris på tryggheten du gir meg, og modenheten forholdet vårt har. Samtidig elsker jeg alt tøyset. På ett år har vi gjort så mye at det føles som 10. London, Korfu, Paris, Kiel, Bernhoft, Ed Sheeran, Frank Ocean & ASAP Rocky (well, kind of), Lars Vaular og Sondre Lerche, Morten Ramm fyller Spektrum, fester i Stallen, Paradise Hotel med Karoline, Linn og Philip, roadtrips hit og dit, jul og nyttårsaften i Lillehammer. Vi visste at 18 august i fjor skulle komme, så vi fikk hver dag til å telle.

    Det føler jeg at vi gjør fortsatt. Jeg snakker like mye med deg som hvem som helst her i NY. Det var herlig å se hvordan hverdagen din er i Lillehammer. Det gjør det lettere å se for seg alt og alle du forteller om.

    Også synes jeg du er skikkelig kjekk! 

    I love you bunches.













  • 0

    Stephen Colbert, you are the most ravishing, hilarious, brilliant, attractive piece of man I have ever encountered. And when Peter Jackson walked out on the Hobbiton inspired stage, I nearly passed out. Such a legend. And I'm such a geek. When the other kids where out learning how to drink and smoke cigarettes, I was in my room reading. Harry Potter or Lord of the Rings. Or whatever bound literary beauty I could get my hands on. I guess that's why I never learned to drink responsibly.

  • 3







  • 2

    Nå har jeg vært her i en måned.
    Jeg synes det er tid for en slags oppsummering av mine tanker, følelser og meninger.

    Dagen jeg kom hit var jeg intet mindre enn et nervevrak. Et aspeløv. Det tok ikke mange dager før nye fjes ble kjente, trygge fjes. Jeg elsker campus, det er nydelig. Lærerne er for det meste hjelpsomme og flinke. Mattelæreren min minner om Spencer Reid fra Criminal Minds. Stort pluss i boka. 

    I begynnelsen flokket nordmennene seg sammen. Det gjør vi fortsatt. Sakte men sikkert begynner jeg å legge merke til en og annen amerikaner ved bordet vårt. De sier som regel ingenting, for norsk er godkjent som språk nr. 1 ved bordet.

    Førsteinntrykket av kantina var ikke verst. Alle de andre inntrykkene ble gradvis mer negative. Det tar så lang tid å stå i kø at jeg spiser kylling, ris og salat hver dag. "Ja særlig, hver dag" tenker dere.
    Hver jævla dag. En gang sa jeg at jeg kunne spist kylling hver dag hele livet. Jeg står for det, men det var før jeg smakte denne kyllingfileten som masseproduseres kun for å fylle opp magene våres, ikke for å tilfredsstille smaksløkene.

    Hver gang det skjer noe jeg ikke liker, blir jeg hissig og mumler at vi betaler altfor mye for å gå her. For eks. når alle 8 vaskemaskinene streiker i en uke og jeg ikke har et eneste rent plagg. Eller når alt på dagens meny er pizza, hamburger, pasta eller kjøttboller. Heldigvis er salatbaren alltid full. Og Subway oppe til 23.00.

    Første gangen jeg så rommet tenkte jeg YES. Det tenker jeg fortsatt. Det er mulig jeg har den fineste kroken på hele campus. Haters gonna hate. Dagene tilbringer jeg på skolen, treningssenteret, i kantina, og på rommet til Pernille og Janae. Det er de jeg er mest sammen med. Pratt Center aka Elixia, tilbyr oss å låne alt slags utstyr til tennis, basket osv. De har Zumba-timer, Yoga, Pilates, ABS, Total Body Workout osv. hver dag.

    Jeg har vært i NYC to ganger. Det er kjempe lett å komme seg dit, shuttle til Hicksville Trainstation, så toget straka vegen til Penn Station. Jeg må dra dit oftere. Skal dit i morgen.

    Denne måneden:
    - Pusset opp rommet
    - Blitt kjent med Pernille og Janae
    - Mets kamp
    - NYC
    - McHebes
    - Houseparties
    - iPad 3
    - Roosevelt Field Mall
    - Begynt med yoga, pilates, zumba

    I LOVE this place

  • 6














  • 0

    Skolen vår hadde et tilbud hvor vi kunne kjøpe billetter til baseballkamp for 10$








  • 2







  • 10

    Torsdag den 30 august våknet jeg på Manhattan og innså at det trygge, stabile, forutsigbare livet var over.

    Tidlig den 30 dro jeg, mamma og pappa ut til LiU. Vi satte GPSen på Brookville, NY. Når vi nærmet oss, ble det mer og mer øde. Til slutt så vi bare trær, og jeg tenkte "Great, jeg skal bo i gokk. Det er sånn her gokk ser ut." Men plutselig la jeg merke til noe bak de store hekkene og fikk helt sjokk. Husene. Eiendommene. Slottene. I dag fant jeg ut at vi bor i en av USAs 25 absolutt rikeste byer, med naboer som Jennifer Lopez, Alicia Keys og avdøde Steve Jobs. De skremmende store mengdene med skog jeg så på Google Earth gikk fra å være øde og kjipt til skjulested for noen av de rikeste menneskene i landet, og min nye by ble med ett litt mer spennende. 

    Omsider fant vi porten inn til skolen. 

    Vi ble møtt av store åpene områder med masse trær, mektige bygninger og lite mennesker.

    Første stopp var registration. Man må ha med pass og orginal I-20 (did not know this, tok med kopi inn i USA og fikk kjeft ved grensa og på skolen), så går man igjennom 3-4 stasjoner hvor man må skrive navn osv. 40 ganger, ta ID bilde og til slutt få vite hvor man bor. Jeg har som sagt vært veldig bekymret for hvor jeg skulle bo. Håpet var Brookville hall, den eneste med aircondition. Jeg hadde hørt den var aller best. Ettersom det er 8 (?) residence halls hadde jeg ingen håp om å havne i den, men karma var på min side akkurat denne dagen.

    Brookville hall er altså mitt nye hjem, med tre etg. Gutter i 1 etg, og jenter i de to andre. Jeg gikk inn på rommet og fant ut at jeg hadde kommet først av alle tre som skulle bo på rom 120. Wow, rommet var enormt. Jeg tok raskt den innerste senga, ved vinduet. Jeg løp mot den som om den kom til å bli tatt rett foran øynene mine, selv om de to andre ikke kom før om et døgn. Å ha seng innerst ville for meg føre til at jeg fikk min helt egene lille krok!

    Vi dro nesten direkte på IKEA ettersom foreldrene mine måtte rekke Broadway show i NYC. 



    Dette er et før-bilde, etter-bilde kommer når alt er ferdig!

    Klokka - -.- - midt på natta kom min nye roomie. Hun er fra mongolia og heter Saomao. Ikke riktig stavet, men har lært meg å si det! Hun er veldig snill og rolig, og takkgud ikke bråkete.



    Campus er helt utrolig fint. Det er så fint. Herregud så fint det er. Jeg elsker alle trærene og husene på eiendommen, de er som på film. Det er enorme plener imellom bygningene. Det er ca. 10 min til IKEA, kjøpesenteret og Target. 



    Maten i kafeteriaen er veldig god, og ikke minst har de mye sunt! Akkurat nå er vi bare internasjonale studenter på skolen, men de amerikanske begynner å sive inn. Jeg har fått veldig god kontakt med mange nordmenn, det virker som om de fleste setter seg på et nytt bord med nye mennesker hver gang vi spiser et måltid! Det synes jeg er fantastisk. Jeg elsker å lære meg nye navn, og har begynt å spørre de som jobber i kantina, taxien, på butikken om hva de heter. Det er så koselig that way. Orientation week har vært full av informasjon jeg aldri kommer til å huske men heldigvis har skrevet ned et sted. Blandt alle 100 arkene vi har blitt tildelt. Som ligger strødd og uten system. 

    Skolen er så mye mer annerledes enn jeg har fått inntrykk av på blogger. Den har ikke fått nok skryt. Bildene har ikke gjort skolen justice. Jeg skal uttrykke og vise dere hvor fantastisk det er her gjennom bilder og tekst, og håper dere vil følge meg gjennom nok et år i USA. 



    I frickin LOVE THIS PLACE.

  • 5

    Det er bare 1 måned og 18 dager til jeg drar til USA.

    Hva skal man pakke, hvordan skal jeg få med sparkesykkelen min.

    Hele prosessen med å få seg til USA går så sakte. Det er så mye papirer, så mye usaklige avgifter som dukker opp fra intet, så mye penger. Heldigvis får jeg et stipend på 16 000$ fra Long Island på grunn av mine excellente karakterer. Dermed blir det ca. like dyrt som å studere på BI, NKF eller lignende. 

    Jeg gruer meg til:
    - Å bo på rom med en fremmed
    - Tenk om jeg ikke klarer å snakke og skrive bra nok
    - Dusjingen, jeg er skeptisk til at 50 stk deler dusjer
    - Håper det ikke er noen farlige strøk mellom LiU og Manhattan
    - Håper maten på skolen ikke er helt forferdelig 
    - Dra fra familie, kjæreste og venner

    Jeg gleder meg til:
    - NY!!
    - Å gå på skole, jeg tåler ikke lange ferier
    - Nye venner og bekjente
    - Å studere journalistikk
    - Ny iPhone
    - Å besøke venner rundt i USA, fra ACN osv
    - Å få besøk??? Alle kan komme
    - Henge i trær i Central Park 

  • 7

    Jeg har vært på tidenes eventyr denne uka. Vi dro ca. 20 stk fra skolen til London for å feste og tøyse. Først bodde jeg og tre andre jenter i Paddington som er veldig fint og søtt og hvitt.

    Den første dagen gikk vi rundt i Oxford Street i åtte timer uten at jeg egentlig kjøpte meg noe.

    Jeg husker ikke rekkefølgen på dager men vi dro hvertfall til Chinatown.



    Det er egentlig etter dette det store eventyret begynte, når jeg, Marie og Linn ikke kom oss inn på et utested. Vi dro da heller på Maddox og hadde tidenes opplevelse.

    Dagen etter skiftet vi hotell.

    Drakk te på Harrods.

    Og så Wicked. Den var fantastisk!



    Etter det var vi på byen hele natta og dukket opp kleine på en turistbuss klokka 15.



    Før vi atter en gang tok turen til et Broadway show, The Lion King.



    Resten av turen er ellevill og udokumentert.

  • 9

    Mennesker blir revet vekk fra oss hele tiden. det er urettferdig, det er ufortjent, uforventet, grusomt. Noen lider, andre ikke. Mange kommer ut av grusomme ulykker med livet i behold, men kan kanskje ikke si det samme om kroppsdeler eller sinnet sitt. Det er et fåtall som av en eller annen grunn har fått lov til å være her litt lenger, men på visse premisser. Du får ikke snakke, ikke røre deg, ikke tenke?

    Tenker du? Jeg tenker på deg hver dag. 

    Det er lenge siden jeg tenkte at det kom til å ordne seg, at du kom til å sykle til meg igjen snart. At du skulle fortsette å holde ut med den uendelig selvsentrerte, ubesluttsomme fjortissen jeg var. Vi skulle se på prison break men du måtte bare komme ut av sykehuset først. Det er lenge siden jeg holdt hånda di og stirret inn i tomme øyne som alikevel var fylt med mening og følelser jeg innbilte meg at var der. Sunday Jen og Swing Me Away kommer til å bety så mye for meg så lenge jeg lever. Du er for alltid den uoppnåelige, kjekke gutten som kom på bussen min innimellom fordi du forsov deg. Han jeg egentlig ikke kunne få, men så var du den beste og snilleste! Det har gått fem år, men jeg husker den dagen bedre enn gårsdagen.

    Jeg har så mye å fortelle deg. Jeg savner deg, håper vi sees snart.

  • 4







  • 2



    Under "Hey Mama" sto tårene ut av både øynene mine og Kanye sine, det var et stort øyeblikk i mitt liv




  • 0

    cSAPZjEO8l  bvlT4rEOz1

  • 1

    Let me tell you something you already know. The world ain't all sunshine and rainbows. It is a very mean and nasty place and it will beat you to your knees and keep you there permanently if you let it. You, me, or nobody is gonna hit as hard as life. But it ain't how hard you hit; it's about how hard you can get hit, and keep moving forward. How much you can take, and keep moving forward. That's how winning is done. Now, if you know what you're worth, then go out and get what you're worth. But you gotta be willing to take the hit, and not pointing fingers saying you ain't where you are because of him, or her, or anybody. Cowards do that and that ain't you. You're better than that!

  • 2

    Do you want to go to the seaside?

    I'm not trying to say that everybody wants to go

    But I fell in love on the seaside

    On the seaside

  • 5

    in New York, concrete jungle where dreams are made, oh

    theres nothing you can't do

    now you're in New York

    these streets will make you feel brand new

    big lights will inspire you

    lets hear it for New York

    bilder // krissa

  • 0

    bloglovin